LaMama

Nei, tenk jeg tror ikke det. 

Som da avkommet traff på gamlelæreren, han lurte på om vi hadde flyttet.

”Nei, svarte avkommet” som sant var.

”Jammen, har ikke din mor blitt skilt da?”

Så jeg skulle liksom pakke sakene og flytte på hybel e.l. fordi gubben stakk av?

Nei, tenk det gjorde jeg ikke. 

Den småsure bankdamen var en annen sak.

Hjelpe meg!

Skulle jeg liksom overta hele huset alene? Da var det fram med regnskap som skulle overbevise meg om at det kom jeg aldri livet til å klare.

Visste jeg ikke at tenåringer kostet penger? Minst 1000 kr måneden bare i bussutgifter til og fra skolen!

 Æææh…Vi bor fem minutters gange fra skolen vi. 

For ikke å snakke om legeutgifter, sikkert 9000 kr i året.

Jaha….Trodde det var et tak på 1740 kr i året jeg. 

Og da vi var kommet fram til et regnestykke jeg kunne godta, og som viste at dette kom jeg til å klare.

Hm, må regne mer på dette. 

Lurer på om det å bli enslig, er ensbetydende med et synlig idotstempel i pannen.For sikkerhetskyld har jeg sjekket flere ganger, uten å finne noe. 

Dog, uten briller på. 

Og huset er mitt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 I følge VG-nett:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=544737 

har  Arbeiderpartiets stortingsgruppe lagt fram forslag til ny beregning av framtidens uføretrygd.

 I stedet for å ta utgangspunkt i dagens folketrygd satser, vil de nå basere trygden på tidligere arbeidsinntekt, eller en viss prosentandel av denne. 

Flott at noen dermed får mer å rutte med.

 Men, det gjelder langt fra alle som går over på uføretrygd. 

Hva med dem som tilhører gruppen lavtlønnede? Hva med dem som har redusert arbeidstid i noen år, for å i det hele tatt være i stand til å jobbe, før de må kaste inn håndklet? 

Slik jeg oppfatter dette forslaget, så er det kun dem som tjener godt, som vil tjene på dette.

I tillegg ser det ut som det ikke lønner seg å jobbe lengst mulig før en går over på trygd.

Innfører de den samme ordningen som det er på attføring og rehabilitering, så er det ca 66% av de tre siste års inntekt som blir langt til grunn for hvor mye folk får utbetalt. 

Jeg er ikke imponert……ikke ennå….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da kunne hun fløyet bort til bjørken som står på naboeiendommen og tatt de to dumme kråkene som sitter der og skriker for full hals halve dagen. 

Til min store irritasjon.

 At treet befinner seg faretruende nær min terrasse gjøre ikke humøret mitt bedre. 

Og hadde katten min virkelig hatt vinger, så kunne hun fløyet rundt over hodet på meg og snappet opp alle de skumle humlene før de rekker å sette en rakett i ræven på meg istedet for. 

Jeg har nemlig klart det kunststykket å bli stukket av et slikt skummelt vesen en gang.

Folk tror meg ikke når jeg forteller det, humler stikker da ikke. 

Joda, det gjør de det. Bare spør min mor.

Hun var nemlig vitne til både humla som stakk og min hysteriske brøling som varte lenger enn stikket. For ikke å snakke om livet til humla. 

Hun er i allefall innmari flink til å klatre i juletrær….

Forresten…..I am back…..tror jeg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er hun ikke søt? hehe

Dette er min seng, bare så du vet det

Godt å slappe av innimellom slagene.

Full action.

Tatt på fersken

Kommer meg opp overalt

Skulle kanskje ha fotografert juletreet også, men det er til å grine av. All pynten ( den som ikke er knust eller høstet allerede) henger i toppen. Stjernen henger på skjeive og treet heller mistenkelig over til den ene siden, noe det ikke gjorde før jul

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå vet jeg hvordan du ser ut når du har fått et skikkelig sjokk. Et ansiktsuttrykk så fylt av vantro at jeg aldri kommer til å glemme det. Armene dine som hang hjelpeløst rett ned, før de begynte å flakse opp og ned, opp og ned, akkurat som hos en fugl med startproblemer.

Jeg lo høyt før jeg løp videre. 

Fremdeles kan jeg ikke fatte at jeg turde gjøre det.

Men, det var din egen skyld altså. Hadde ikke du gjort meg så sint pga de meldingene du sendte meg, så hadde jeg nok ikke kommet på tanken en gang.

Du skjønner det, jeg befant meg på soverommet da mobilen min begynte å pipe. Den ene skapdøren til klesskapet sto åpen, du vet jo selv hva som hang på den ene hengeren der inne. Så da jeg satt der på sengekanten og prøvde å fordøye det du skrev, falt blikket mitt tilfeldigvis på akkurat det plagget.

Da så jeg rødt. Jeg reiste meg, rev kjolen ned fra hengeren, fant en svart plastsekk og stappet den oppi.

Så løp jeg ned i kjelleren og hentet den malingssprayen vi kjøpte ved en feiltagelse, sammen med en tube superlim gikk den samme veien som kjolen.

Deretter for jeg avgårde.

Med bussen. 

Vel framme, tittet jeg rundt hjørnet på den store bygningen du jobber i for å se om det var klar bane. Jeg fikk fort øye på bilen din. Som vanlig hadde du parkert så nært inngangen som mulig. 

Ingen andre mennesker å se.

Jeg løp fort bort til bilen og tok opp malingen og begynte å spraye. Frontruten ble dekket av en skrikende rosa farge. Ganske fancy om jeg må si det selv.

Deretter fant jeg tuben med superlim,, klemte alt ut på panseret i en liten runding. Det er søren ikke mye en sånn liten tube inneholder, men jeg regnet med at den gjorde nytten.

Så var det kjolen. Den nydelige brudekjolen min som jeg brukte så lang tid på å finne da vi skulle gifte oss. Jeg danderte den på panseret, gned den ekstra ned der limen var og tok noen skritt tilbake for å beundre verket mitt.

For et syn!

Ubevisst begynte jeg å riste på hodet av galskapen i det jeg hørte et utbrudd like bortenfor meg.

Der sto det et kvinnemenneske og gapte. Jeg så på henne og trakk på skuldrene mens jeg mumlet noe om sprø mennesker før jeg snudde meg og gikk rolig vekk.

Jeg hadde akkurat kommet meg bort til hjørnet av bygningen da du kom brasende ut døren på andre siden. Du så meg ikke, du sto bare der  i sjokk og vantro og stirret på den elskede doningen din.

 Da begynte jeg å le for alvor.

Sammenkrøket av latter løp jeg videre helt til jeg kom bort til drosjeholdeplassen. Der var det heldigvis en ledig bil.I det jeg skulle til å sette meg inn i bilen gikk alarmen. Siste tanken min var at det var da søren hvor fort politiet skulle komme da. 

Jeg våknet, mens jeg lo og lo. Vekkerklokken min kimte fremdeles, det gikk noen minutter før det gikk opp for meg at alt bare var en drøm. 

For en drøm. Jeg flirte da jeg sto opp, ved frokosten og i dusjen. Ja, det var nesten så jeg begynte å lure på om jeg virkelig skulle gjøre det. 

Men, du kan bare slappe av, kjolen henger fremdeles i skapet.

  Dette drømte jeg faktisk i natt hehe……

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen ganger blir jeg skikkelig provosert over hvor lett mange mennesker skjærer alle over en kam med sine meninger.

De to siste dagene har jeg lest flere debatter her på VGB som går på foreldreroller, morsroller osv.

Det er for enkelt å si at en familie skal holde sammen for enhver pris. Det er ikke alltid til barnas beste at foreldrene fortsetter å være gifte eller samboende.

Er det f.eks vold med i bildet, enten fysisk eller psykisk, så er det ofte best for ungene å slippe dette. Det går nemlig utover barna også.

Det er ikke alle som velger skilsmisse med godt hjerte eller som en lettvint løsning, men de kvinnene som gjør det, ender da opp som alenemødre. Mødre som må jobbe for å forsørge sine barn. 

Og der kommer en ny problematikk inn i bildet, en del mennesker mener at når du har barn er morsrollen den viktigste. Og den kan tydeligvis kun utøves ved å være hjemme og ”lage kjøttkaker” til ungene. 

I tillegg skal man altså dømmes av utenforstående, folk som har null peiling på hva som er grunnen til at man ender opp som aleneforeldre i utgangspunktet. Deretter skal disse mødrene ha dårlig samvittighet for at de leverer ungene fra seg for å tjene til livets opphold.

Det er jo nettopp for ungene de jobber! 

Så har vi dem som tydeligvis vet best når det gjelder hvem ungene skal ha samvær med, uten far er visst unger dømt til undergang.

Men det er ikke alltid far er en omsorgsperson i ordets rette forstand. Det finnes voksne menn, fedre, som aldri kommer lenger enn å prøve å ta ansvar for seg selv, noen forsøker tilogmed å overlate den biten til andre. 

Det hender at barn er mer urolige før samvær med den de ikke bor sammen med, men det er ikke ensbetydende at de da har for liten tid med far. Det kan like godt være at ungene ikke vil tilbringe tid sammen med ham. 

Istedet for å sitte og analysere hvorfor og hvorfor ikke, tenk på, at sålenge dere ikke kjenner til absolutt alle detaljer rundt en familie eller et samlivsbrudd, da har dere heller ingen rett til å dømme.  

Man skal vite, ikke bare tro. 

Alle familier er forskjellige, alle har sin egen historie, enten det er mor som jobber utenfor hjemmet, eller det er skilsmisse og samværsavtaler med i bildet.

 For syns skyld, jeg skriver her om alenemødre, men jeg er selvfølgelig klar over at det er mange fedre som tar seg godt av ungene sine, også at det er fedre som sitter med foreldrerollen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå begynte endelig ting å fungere bedre her i bloggen.

OG SÅ LITT AGURKNYTT

Lamamaen skulle sende sin datter avgårde med buss til sin "gamle" bestevenninne i går. Siden det er en lang tur, løp gubben for å kjøpe boller (vi var som vanlig seint ute) mens mor selv innstallerte avkommet på bussen.

Da gubben kom løpende med posen med boller, overtok mor og gikk inn på bussen for å overlevere dem og samtidig ta farvel enda en gang.

På vei ut igjen skjedde det. Ut av bussen ramlet både kjerring og diverse andre ting. Jeg klarte selvfølgelig det kunststykket å henge meg fast i en stor veske bussjåføren hadde stående på gulvet. Den trillet etter meg, åpen såklart, så en flaske med juice tok likegodt veien forbi meg og under bussen.

Så da var det å samle seg selv, veske med ting tang, jakke og krype på alle fire for å få tak i drikkeflasken til bussjåføren. Da jeg endelig hadde fått ordnet opp etter meg, fått tak i rømlingen( flasken) og levert den tilbake også, lo bussjåføren og sa han likegodt kunne drikke opp juicen med en gang.

Er ikke godt å vite om det er flere av ditt slag like rundt hjørnet.

Æh…..pinlig

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forleden kveld fant gemalen og jeg ut at vi skulle gå en liten tur.

Vi bor i et område med en del hus, samtidig er det bare noen minutters rusletur før vi kommer rett ut i et langstrakt skogsområde. For å komme dit må vi krysse en liten gangvei, som går fra området her og ned til barneskolen.

Vi var et par meter fra denne gangveien da vi ble opps på to mopedister som kom kjørende oppover i vill fart. Måpende sto vi og så på at to forvokste ungdommer på hver sin moped raste forbi som noen galninger.

Omtrent samtidig ble vi oppmerksomme på at det lenger oppe kom en dame løpende ut fra en sidevei og rett mot disse ungdommene. Den ene av dem klarte å komme seg forbi henne, nestemann måtte bråstanse fordi hun hadde stilt seg midt i veien for ham. Fra den vinkelen vi så dem, så det ut som en diger slask av en forvokst kar på en moped som var minst tre nummer for liten til ham, mens damen så ut som en liten jentunge i forhold. 

Men for et sinne! Men en overkropp som ristet av raseri, begynte hun høylytt å skjelle ut ungdommen. Nå hadde hun forlengst fått nok av det tullet deres. Både dag og natt drev de å råkjørte på den gangveien, om hun så dem en eneste gang til, så ble de politianmeldt. Og han kunne bare se å komme seg ned igjen, forbi henne skulle han ikke!

Den svære fyren prøvde spakt å argumentere med at han bodde der oppe, men det hjalp ikke. Den rasende furien han hadde foran seg nektet plent å slippe ham fordi. Så han måtte tilslutt gjøre vendereis. 

Og jeg og gemalen? Jo, vi sto der vi sto, både i tilfelle hun kom til å trenge hjelp, og fordi vi var fasinert over hele opptrinnet.  Hun fikk en tommel opp fra oss begge før vi gikk videre.

Da vi var på vei hjem igjen, kom forresten den ene mopeden kjørende inn på parkeringsplassen her oppe, det viste seg å være en av naboene våre. De siste nettene har faktisk vært stille for mopeder, vi har nemlig hørt dem vi også, men trodde lydene kom lenger nede fra bilveien.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er det jeg er mest nysgjerrig på. Nå når det skal lages en egen bønneaksjon for å hindre at de homofile og lesbiske skal få gifte seg.

Og har du ikke anledning til å være med på en slik bønneseanse, ikke fortvil, da kan du få kjøpt en DVD som omhandler denne saken.

For det er jo klart det er viktig å forhindre de homofile i å gifte seg, da går jo verden under med et brak.

Nei huffameg, slikt kan vi jo ikke ha noe av, eller?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=149677 

Vel, siden jeg uansett ikke kommer til himmelen:

Lamamaen oppfordrer herved alle som ikke vil delta i Benestad sin bønnekampanje om å bli med i denne istedet for:

Kjære Gud

La de homofile få lov til å gifte seg.

Amen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

….og merkelig nok, der virker det meste. Der kan jeg skifte tittel og utseende, bytte brukerbilde og alle slike ting jeg ikke kan gjøre her.

Hvordan kan det være mulig da? Jeg sitter jo og styrer dem begge fra samme abonnement eller hva vi skal kalle det for.

Er det slik at vi må lage oss nye blogger for å få fullt utbytte av omleggingen?

Bør ikke VGB etterhvert komme på banen med litt mer info? Synes det har vært vel stille fra den kanten de siste dagene.

I mellomtiden forsvinner jo den ene bloggeren etter den andre. Og jeg skjønner det godt, det er lite fristende å skrive noe som helst for tiden.

For mitt vedkommende er det ikke innpakningen som teller, men innholdet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende