LaMama

Det begynte nå å nærme seg sommerferien. Utfrysingen på skolen fortsatte.

Datteren min ville ikke at jeg skulle ta mer kontakt med læreren. Hun fortalte at da måtte hun bare på møte sammen med de andre jentene enda en gang.

Jeg lovet henne at jeg skulle gi klar melding til læreren at dette ikke skulle skje. Og det gjorde jeg også. Jeg fortalte ham, at han ikke skulle ha henne med på flere møter fordi det var ubehagelig for henne.

Dagen etter, da jeg var på jobb, kom en av mine kolleger og fortalte meg at det var en jente som spurte etter meg. Jentungen min sto ute i gangen, redd og opprørt. Til tross for at jeg hadde gitt læreren beskjed om at hun skulle slippe flere slike møter, så hadde han gjort det enda en gang. Enda en gang måtte min datter sitte og høre på hva de andre jentene hadde å si om henne. Den ene av dem hadde brukt så sterke ord og uttrykk at ungen min fikk nok og stakk fra hele skolen.

Å si at jeg ble sint, var et altfor mildt uttrykk. Jeg ble rasende.

Nå ble rektor også koblet inn i saken for alvor, jeg begynte å skrive alt jeg hadde å si til dem og sende det pr mail.

Jeg fortalte læreren, etter enda et møte, at hvis ikke det bedret seg når skolen begynte igjen til høsten, så var det over og ut.

Vi var en hel familie her som var lykkelig da skoleferien endelig begynte.

For å bedre forholdet mellom datteren min og de to som hun hadde vært mest sammen med, så brukte vi deler av ferien til å ta dem med på hytte- og båtturer. Det gikk veldig fint, de tre jentene var sammen og det var omtrent ikke noe tull mellom dem på noen av turene vi tok.

Vi fikk også vite at den jenta som hadde blitt utpekt som lederen, hadde truet den ene av dem med bank om hun ble venn med datteren min.

Det var slik at jeg nesten begynte å tro på at det  virkelig bare var en som sto bak det hele.

Så var det skolestart igjen. Og jeg får hjem igjen en blek jente. Som kunne fortelle at alt var tilbake til normalen. Hun hadde gått alene hele dagen…igjen.

Jeg satte meg rett ned med henne, fortalte henne at nå skulle hun slippe å gå på den skolen mer. Jeg skrev e-post til rektor og skolesjefen og forlangte overflytting til ny skole pr omgående.

To dager seinere var jeg og mannen min på møte. Der ble det avgjort at jentungen skulle overføres så fort som mulig. På det møtet ble det også sagt fra skolen sin side at datteren min ikke var noe typisk mobbeoffer. Hun var rett og slett blitt sett på som en trussel for andre jenter sin popularitet.

Vi fikk kopier av diverse rapporter, lite visste jeg da at vi kom virkelig til å få bruk for dem…….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende