LaMama

Dette er første påsken på en del år at vi er hjemme. Vanligvis pleier vi å reise på hytta, men siden vi nettopp har flyttet, så har vi en del å gjøre på.

Bypåske er ganske ok det, spesielt om alternativet er å sitte innesnødd på en eller annen fjellovergang. Så jeg har gravd meg inn i tide, kvikklunsj og lesestoff er forlengst påbegynt.

Men, en ting jeg har visst, men ikke lagt så godt merke til tidligere, er alle påsketuristene som dukker opp her hvert år. En del av dem kommer sågar fra mine egne hjemtrakter.

Onsdag var vi nede i sentrum for å gjøre de siste innkjøpene før helgen. Samtidig skulle den yngste datteren min til pers hos frisøren. Hverken jeg eller gemalen tilhører den gruppen som elsker shopping, så da jentungen satte seg til rette i frisørstolen, satte vi oss rett ned utenfor.

Og så på menneskene som hastet forbi. Dvs, en del så ut som de hadde det temmelig travelt, men det var også noen som tydeligvis hadde startet ferien allerede.

Det var da jeg la merke til dem, mine tidligere byfeller. Innimellom alle de handlende kom de spankulerende. For meg var det temmelig enkelt å skille dem ut fra resten av folkemengden.

Høyrøstede ungdommer i siste skrik innen skimoten, omtrent skrek seg gjennom kjøpesenteret, viktig at alle skulle høre hvor de kom fra.

Familie, mor far og barn, hvor far var ikledd en skidress fra attenhundre og blomkål. Viktig å ikke skille seg ut når man er langt ute på landet kan skjønne. Han lyste godt opp i trerrenget for å si det mildt.

Voksne kvinner i femtiårene, oversminket og dresset opp som det var et viktig selskap de skulle i og ikke en vanlig shoppingrunde i en liten by. For man er da en frue fra Byen.

Felles for dem alle, var stemmevolumet. Her kommer vi og ingen skal være i tvil om hvor vi kommer fra!!!

Jeg satt der og følte for første gang at jeg skammet meg over min egen dialekt. Er det et slikt inntrykk vi gir i resten av landet?

Men jeg godtet meg litt også, for er det noe vi har flust av her, så er det muligheten til å se ut som vi kommer fra et motemekka selv. Vi mangler omtrent ingenting.

Noe som også den heseblesende ungdommen som raste forbi oss på vei fra en butikk til en annen: "De har jo så mange butikker her jo!!!". Han hadde hendene fulle av bæreposer fra både motebutikker og sportsbutikker og for som et lyn inn i butikken ved siden av der vi satt. Gemalen og jeg flirte til hverandre av det ivrige rødblussende ansiktet som forsvant ut av syne.

Bypåske kan være artig det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende